Alle jenter har en kropp …

La oss bare være enige om det en gang for alle. Alle jenter har en kropp. Jeg har en, du har en og naboen har en. Noen er misfornøyde med sin. Faktisk tror jeg de fleste er misfornøyde med kroppen sin. Jeg er vel intet unntak i den kategorien.

Jeg er en av dem som scroller forbi sånne der bikinikroppen 2016-statuser og sånt. Det er ikke fordi jeg føler meg tjukk, men jeg vil jo selvsagt være sånn som alle andre. Du vet … perfekte pupper, perfekt rumpe, pene lår, flat mage … Jeg bare ignorer de tankene og har egentlig slått meg til ro med at jeg aldri kommer til å bli sånn.

Men så er det samfunnet vi lever i nå da. Det der det kommer sånne små kommentarer eller hint eller hva man skal kalle det. Du vet de der; «kanskje du vil være med på tur. Du trenger det.» eller hun der supertynne venninna som bare drar seg litt i sideflesket hun ikke har og utbryter etter en halv bit sjokolade «nei, nå kan jeg ikke spise mer sjokolade altså. Jeg må jo trene i tre dager for å bli kvitt det her …». De snakker jo egentlig ikke til meg om at jeg er tjukk eller har for mye flesk på kroppen, men det stikker. Det stikker så mye at jeg har droppa hele bikinien. Bikinikroppen 2016, den har jeg i bunn og grunn gitt opp.

Samtidig nærmer jeg meg den fasen i livet der jeg er gift og har en unge som er så aktiv at vi rekker så vidt å snu oss før han er en annen plass. Tiden vår sentrerer seg rundt den lille dirigenten vår (tidligere Tanntrollet), jobb og studier. Vi er ikke så romlemantiske med hverandre og søte i hverdagen som vi en gang var. Det er kanskje naturlige. Spesielt nå når vi nærmer oss det 13. (!) året i forholdet vårt. Men disse bikinkroppene 2016, har plutselig fått meg til å tvile litt. De har fått meg til å gå i raskt tempo forbi speilet og skygge unna enkelte bukser fordi magen buler veldig ut i de. De har fått meg til å stå og holde i den rosa kortbuksa mi i dag, som jeg er så glad i for etterpå å legge den fra meg. DET er ille. Jeg tok meg selv i å tenke i dag at grunnen til at mannen antageligvis ikke hadde gitt meg det vanlige klapset på rumpa denne uken var at han synes jeg har for mye flesk på kroppen. Ingen skal trenge å ha det sånn.

Så nå står jeg her med buksa på og ei t-skjorte som viser mer enn jeg ønsker. Målet mitt er å gå rak i ryggen ut herfra med sekken og klar for hyttetur. Om jeg kommer så langt? Antageligvis, for jeg liker å utfordre meg selv. Det er bare så synd at jeg kommer til å tenke om alle jeg møter «ser hun på magen min nå?» Synes hun jeg er tjukk i denne?» «Kanskje jeg ikke burde hatt på meg denne buksa allikevel». Det er allikevel ingen vei tilbake. Her kommer bildet, som er tatt i speilet av hun der som absolutt ikke har Bikinikroppen 2016 på plass:

 

20160527_144532

Dette innlegget ble publisert i Livet. Bokmerk permalenken.

En kommentar til Alle jenter har en kropp …

  1. Sjømusa sier:

    De sier det er det indre som teller, men både du og jeg vet at det IKKE er sant. I dag er det stort press fra alle kanter om hvordan vi skal se ut. Man prøver så hardt man kan å like seg selv og spesielt kroppen, men hvordan skal man klare det når samfunnet er ute etter å ta oss? Vi som har noen kilo ekstra. Jeg fikk senest i går høre hvor tynn jeg var når jeg gikk på barneskolen, men nå, nå er jeg vist blitt tykk. Å joda, kilo har jeg, og de kommer nok alltid til å være her. Hvorfor kan ikke det være greit, hvorfor må vi alle bruke størrelse xs – m i klær. Er det rart selvbilde og sjøltilliten druknes hånd i hånd, nå som samfunnet mener at det å ha noen kilo ekstra ikke er sosialt akseptert.

    Forresten så passet ikke sommerklærne mine slik de skulle, så sitter med samme tanker som deg.

    God helg!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *