Hvem er jeg?

Jeg er mamma. Jeg er ektefelle. Jeg er lærer. Jeg er venninne. Jeg er strikker. Jeg er bullet journaler. Jeg er deprimert. Jeg er kreativ. Jeg hater klær som blir liggende i vaskemaskinen. Jeg setter aldri inn i oppvaskmaskinen. Jeg elsker farger. Jeg kan gråte mens jeg ler. Jeg kan le mens jeg gråter. Jeg er livredd for å kjøre bil. Jeg har angst og aner ikke hva jeg skal si i sosiale situasjoner som krever at jeg må snakke med fremmede eller i det hele tatt noen. Hvis jeg ikke vet nøyaktig hvor jeg skal eller hvem jeg skal møte, så kommer jeg ikke. Hvem er jeg egentlig?

Det er vel ikke meningen at man i en alder av 32 skal ha en salgs identitetskrise, men det må være det jeg har. Identitet handler om den man er og for meg sier identiteten min noe om personligheten min og det som er typisk for meg. Problemet er bare at jeg den siste tiden har gått rundt og følt at jeg på en måte har mistet en del av meg selv. Det er som om jeg kan lage en liste over alt som jeg mener definerer meg, og så føles det som om det er noe som mangler. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hva det er. Men det er noe som skal være der og som skal ha noe å si for hvem jeg er.

Jeg anser meg selv som en god mamma. Jeg gir sønnen min mat, leker med på alle rare leker og pugger pokémon for å henge med i samtaler. I går var vi til og med ute i to timer på ettermiddagen mens vi baste i snø, laget bål og sparket til postkassen og tilbake. Som ektefelle er det kanskje heller værre. Jeg er en listelager. Jeg lager ikke nødvendigvis lista for at jeg skal gjøre det som står der. Det er nok heller for at loverboyen ikke skal ha noen ledige øyeblikk på ettermiddagen. Mens jeg sitter på sofaen og ser på at han gjennomfører arbeidsoppgavene. Men det skal sies at jeg prøver å delta så godt som mulig. Jeg er en reser på å henge opp klær eller tømme tørketrommelen. Noen ganger rekker jeg til og med å legge sammen klærne før han kommer til det punktet på lista. I dag har jeg faktisk ryddet trappa og det er en av punktene på lista hans.

Som venninne er jeg faktisk helt elendig. Jeg har aldri vært god på venninne-biten. Ringer ikke for å spørre hvordan folk har det. Tar sjelden telefonen hvis de ringer meg. Jeg drar aldri på besøk og trives liksom best hjemme i mitt eget hus. Det handler egentlig om en så enkel ting som at jeg ikke vet hvordan jeg skal ta meg et glass vann på besøk hos folk. Inni hodet mitt, så lager jeg meg egne regler og unnskyldninger der jeg ikke kan spørre «unnskyld, hvor finner jeg glass?». Jeg vet at det er tullete. Er så alt for klar over det og kan ikke egentlig fortelle hvorfor. Men reglene inni hodet mitt er reglene inni hodet mitt. Kan ikke gjøre så mye mer med de der reglene enn å utfordre meg selv. Innimellom gjør jeg også det.

Men tilbake til identiteten. Hva er det som mangler? Det er ikke sånn at livet mitt er tomt, men jeg føler meg kanskje litt rotløs innimellom. Spesielt på ettermiddagene når loverboyen følger sine ettermiddagsritualer: Ringe mamma for å si dagens vits eller hva det er og etterpå ringe pappa for å minne ham på å ta et sjakktrekk. Jeg kjenner også ofte på det når vi er på besøk hos svigers. Jeg mangler et barndomshjem å komme hjem til som inneholder den ene tingen som jeg lagde på skolen i x klasse. Ikke misforstå meg, pappaen min har et hus altså og jeg bruker å være på besøk der. Men det er noe med den følelsen når familien til loverboyen sitter samlet og snakker om ting som hendte før når han var liten og sprang bekymringsløs rundt mens han laget ablegøyer. De historiene finnes nok om meg også, men jeg husker ingenting og kan ikke bare ta en tur hjem til de husene jeg har vokst opp i. Litt klisjé å sitere kråkesølv, men de sier det ganske fint; «i huset æ blei født bor noen andre nu». Låta glømte barndomsminna tror jeg er tidenes låt. Den teksten er så fantastisk. Hør den og nyt den!

Kanskje er det en del av det og bli voksen. Kanskje er det bare jeg som ikke ser de tingene og dermed ikke setter pris på de. Jeg vet faktisk ikke. Men jeg lurer på om det er akkurat dette jeg kjenner på som mangler. Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra?

Dette innlegget ble publisert i Ukategorisert. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.