Min forhatte venn, Brøken del 2

Så var det du og meg IGJEN, Brøken. Det gikk jo så bra i går. Vi underviste elever sammen med både tavleundervisning, tegninger og regning. Jeg gikk ut av klasserommet med en god følelse i magen. Jeg følte at vi to, vi hører sammen. Du og jeg hadde endelig klart å finne hverandre. Vi kunne tatt oss en bedre middag sammen og diskutert brøk-problemene våre langt ut i sene nattetimer.

I dag har jeg ikke samme følelsen. Jeg føler meg lurt. Faktisk nesten som om du velger å være utro. Her kommer du brasende med brøker som skal legges sammen uten at de i det hele og store er like. Jeg får så lyst til å skrike. Jeg skjønner ikke hvordan du kan gjøre dette mot meg akkurat nå. Vi klarte oss jo så bra.

Jeg tror jeg må slå opp med deg. Jeg tror ikke det hat og kjærlighetsforholdet vårt er bra for noen av oss. Kanskje jeg allikevel bør prøve, men jeg har ikke noen tro på at det blir oss to tilslutt allikevel. Siden du står der og frister, skal jeg allikevel ta deg med meg inn i timen i dag også. Men du trenger da vel ikke å dra i så voldsomt? Hold deg til de enkle stykkene så kan vi se om ikke det blir en bedre middag på oss 2 allikevel …

Dette innlegget ble publisert i Studentering. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *