Min forhatte venn, Brøken

Brøken og jeg … Bare ordet brøk får det til å ise nedover ryggen på meg. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor store uvenner vi er. Hver eneste gang vi møtes ender alt i at en av oss sitter igjen med tårer i øynene og en forferdelig følelse av svik. Denne gang er det ikke noe annerledes.

Her sitter jeg med en bok full av brøk og planlegger og tenker på hvordan jeg skal legge det frem for elevene. Listig erter brøken meg med noen fine tegninger. Du vet sånne runde som gir en god følelse av at dette kan du. Ferdige pizzaer med inndelte pizzastykker som lyser i ulike farger. Jeg er fornøyd med meg selv nå. Dette forstår jeg. Dette kan jeg. I dag skal ikke brøken få overtaket!

Lenger ned på siden ser jeg tall-linjer. Jeg ber til høyere makter mens jeg så vidt klarer å konsentrere meg om linjene som flyter alle veier. 2/6 + 1/6. Det var jo ikke noe problem å plassere. Kanskje jeg endelig er i ferd med å forstå. Jeg håper og prøver i det lengste. Kjenner lettelsen i det jeg ser at det går.

Neste side med oppgaver går som en lek. Nå begynner jeg faktisk å bli litt høy på pæra. Brøk er jo ikke vanskelig. Det er jo ikke noe problem. Klart jeg skal undervise i brøk! Ven litt … Nederst der … Hva er det? 1/4 + 1/2. De nevnerne der er jo ikke like. Det går jo ikke.

Fortsettelse følger …

Dette innlegget ble publisert i Studentering. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *