Noe må jeg ha for meg selv

Jeg har en samling med word-dokumenter som ligger langt inni en krok der ingen andre enn meg (og mannen hvis han gjør en innsats) finner dem. De inneholder små tanker og meninger fra ting som skjer rundt meg. Disse tankene og meningene får ikke komme frem. Spesielt her på bloggen. Det er av den enkle grunnen at jeg tror ikke de passer inn. Disse tekstene er så fulle av følelser.

Jeg legger ikke skjul på at deler av livet mitt har vært vanskelig å komme seg gjennom, og det er som regel veldig enkelt å skrive om de små tingene. De store tingene derimot, er jeg litt redd for å skrive om offentlig. Den største grunnen er nok frykten min for å såre andre eller frykten for at noen skal bli sint.

Noen ganger må jeg allikevel ta meg selv litt i nakken. Min overlevelsesmåte har alltid vært å skrive. Mest for meg selv, men noen ganger for å åpne øynene til andre. I går kveld ble en sånn kveld der jeg vet at jeg kunne trengt å få ting ut slik at noen fikk lese det, men valgte allikevel ikke å gjøre det fordi noen kommer til å bli veldig sint.

Noen ganger tenker jeg at jeg bare skal gjøre det og så får folk bare bli sinte. Svaret er nei. Jeg skal ikke. Det er ikke bra for meg og det er ikke bra for alle de rundt oss. Dokumentene ligger uansett der. En gang kommer de frem i lyset. Den gangen er ikke nå, men kanskje om 50 år når noen må gå gjennom de gamle mappene mine. Da vil de finne spor av en gammel og digital dagbok som ikke finner veien ut til offentligheten.

Dette innlegget ble publisert i Livet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *