Noen småbarnsmødre bare får deg til å …

… føle deg totalt mislykket og utilstrekkelig. Alt er bare så rosenrødt at du vil nesten spy når du snakker med de. Selvsagt sover barnet når det skal og det er vel ingenting som er så fint som å skifte bæsjbleier som dufter omtrent ingenting (og forøvrig aldri er flytende eller noe). Klesdunken er aldri full og før du har rukket å få i deg litt frokost sånn omtrent midt på dagen har de til og med vært to timer på treningsstudio.

Disse småbarnsmødrene er faktisk i så god rute til jul at alle syv sortene pluss en haug av hjemmelaget (og gjerne økologisk eller noe sånt) godteri ligger klar i små fine cellofanposer som skal gies bort til naboer eller andre som stikker hodet innom. I tillegg skinner, nei det faktisk gløder, av det rene gulvet som barna umulig kan ha fått lov til å gå på. I tillegg har de hvite sofaputer overalt som ikke inneholder en eneste flekk. Jeg håper ikke disse mødrene kommer på besøk til oss, for vår grå sofa inneholder en haug av flekker som jeg ikke en gang vet hva er.

De samme småbarnsmødrene rister litt oppgitt på hodet når du utslitt forteller at «joda, ungen min sover han. Bare aldri når han er hjemme. Kun i barnehagen eller på besøk hos besteforeldrene». Det er vel omtrent der du får høre at det garantert er noe galt med leggerutinene dine og må ta deg kraftig sammen for å ikke vise dem fingeren. De kunne selv prøvd å stå å legge en unge som skriker i uendelige mange timer hver kveld. Tror mannen var i seng sånn omtrent rundt 02.30 i natt.

Etter denne formaningen om leggerutinen finner de på å spørre hva dere hadde til middag i dag? Jeg er lykkelig fordi vi i det hele tatt klarte å få middagen ferdig før det ble barnetv-tid (noe som har skjedd litt for mange ganger i det siste) og at den tross alt inneholdt grønnsaken potet med litt pølse og brunsaus som tilbehør. De rister oppgitt på hodet for en middag bør faktisk inneholde så mange farger som mulig og når de klarer å få ferdig den der trerettersen med flambert-hva-det-nå-heter til dessert så burde vi klart å iallefall få kokt noen gulrøtter til. Jeg bør vel ikke nevne at vi hadde tyttebærsyltetøy til. Jeg mener nemlig å huske at det bare inneholder sukker. Kanskje skal jeg heller ikke si at Tanntrollet antageligvis klarte å lure i seg 5-6 kjeks før middagen. Jeg tror bare jeg holder det siste der for meg selv.

Kanskje jeg istedenfor å sitte her burde vasket litt hus eller satt på en maskin med klær. Forøvrig burde jeg bakt noe til jul også for foreløpig har vi bare sjokoladeboller i kjøleskapet. Helt ærlig, så orker jeg ikke. Jeg ender helt sikkert opp fremfor tv med en boks cola og litt pizzarester til kvelds. Du er hjertelig velkommen til å delta, men sannsynligheten for at jeg har sovnet før du perfekte-småbarnsmamma-med-vinglasset-og-beina-på-bordet-under-ullpleddet-mens-du-ser-på-noe-intellektuelt-på-tv rekker å komme hit, er antageligvis veldig stor!

Dette innlegget ble publisert i Livet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *