Snørr og gørr

Jeg er så lei av snørr. Tror ikke jeg har gjort annet enn å tørke snørr i flere uker. Jeg visste ikke at en liten nese på 1,5 år kunne inneholde så store mengder med snørr. Her snakker vi i bøttevis. Har ikke tall på hvor mange tørkeruller vi har snørret oss gjennom de siste ukene. I tillegg er det snørr overalt i huset. Hver morgen er jeg så optimistisk at jeg tenker at i dag skal jeg komme meg på jobb uten å være full av snørr. Halvveis til Drag oppdager jeg at genseren eller buksa jeg har på meg er så full av snørr at jeg kunne vridd dem opp og fylt en vaskebøtte.

Sofaen vå var en gang vakker og pen. Den var iallefall ren. Nå er den bare full av snørr (og andre mistenkelige flekker som vi ikke snakker om). Putene er så snørrete at det er nesten umulig å se at de en gang var lilla. Hunden trenger også et bad. Han får virkelig gjennomgå på snørr-fronten. Det er nesten daglig at Tanntrollet ligger oppå ham og ler mens han snyter nesen sin i pelsen. Tanntrollet nekter nemlig å bruke papir. Han synes hundepels er mye mer behagelig for nesen. Det kan jeg egentlig skjønne. Når jeg tenker meg om.

Mannen i huset har også begynt å snørre. Han kan heldigvis snyte seg selv. Men de er et fint par der de sitter mannen og Tanntrollet med rennende neser. Den ene bruker tørkepapir og den andre hunden. Mammaen har nettopp skiftet t-skjorte for 4. gang i dag og tenker optimistisk at den må jeg da klare å holde ren til i kveld. Buksa har jeg gitt opp for lenge siden.

Dersom du har en fobi for snørr, vil jeg ikke anbefale deg å komme på besøk de neste dagene. Jeg har uansett en viss tanke om at når det er så mye snørr nå, så må påska bli snørrfri. Eller …?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *