Stå opp krangelen

For første gang forstår jeg de som krangler om å stå opp om morgenen og som har nøye regnskap på hvem det er sin tur. Vi har aldri hatt det sånn og trives ganske godt med at en står opp og skifter bleie og sånt mens den andre setter på kaffevannet. Det føltes imidlertid ikke like greit akkurat nå når vi er inne i våke/urolig natt nummer 2.

Mammaen trakk det korteste strået i dag og måtte bare pelle seg opp av senga. Jeg klarte å gi en streng beskjed før jeg gikk og det var vel ganske rett frem: «Du står ikke opp klokka 07.30 nå. Hvis du skal ligge lenger, så har du det med å sove». Jeg er spent på om mannen i huset faktisk sover eller om han ligger og trykker på telefonen. Det verste jeg vet er nemlig å være så trøtt og stå opp først og så kommer mannen diltende 10 minutter etterpå. Da blir jeg irritert fordi jeg tenker at jeg kunne sovet mye lengre. Om jeg faktisk gjør det? Det er et annet spørsmål.

Jeg var iallefall glad da det viste seg at Tanntrollet var nesten fri for stemme og hadde feber når vi stod opp. Da gir det jo mening at han har vært så urolig. Nå sitter han i sakkosekken på gulvet og ser på barnetv med en brødskalk og litt saft. Det er ikke ofte vi har barnetv på her i huset. Han får som regel bare se den lille halvtimen (kanskje tre kvarter) mellom 17.30 og 18.00. Heldigvis er han i godt humør selv om formen ikke er der den skal være. Det må også sies at jeg egentlig er veldig glad i disse små stundene om morgenen, men det må du ikke si til mannen. Da må jeg kanskje stå opp flere ganger mens han snorker videre!

Dette innlegget ble publisert i Livet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *